Norgesmestre og dirigentpris til Jo!
Koret er nå på tur til å lande etter en suksessfull helg i Trondheim der vi fikk en tittel (som vi kanskje hadde blitt skuffet om vi ikke hadde kapret) og en mer overraskende (men MINST like fortjent) dirigentpris til dirigenten vår, Jo Ryen.
Men nå som du vet slutten på dette eventyret (nei, det vet du ikke, det kommer mer) skal vi prøve å ta det fra starten.
Etter at vi hadde bestemt oss for å melde oss på NM for drøyt ett år siden, måtte vi finne et repertoar på tre sanger. I et møte før vi avsluttet sesongen i vår kom Jo med følgende forslag: «Loch Lomond» (med norsk tekst ved Bjørn Ø.), «Morgon» (som Jo selv har skrevet melodi og arrangert for oss) og «Naar fjordene blaaner» eller «Olav Tryggvason». Etter nogen diskusjon der intrigene var dype og bølgene høye, landet vi til slutt på Reissigers mesterverk om den unge sagakongen. Vi gledet oss til høstsesongen.
Høstsesongen ble helt spesiell for oss, nå hadde vi sju øvelser der vi skulle konsentrere oss om tre sanger. Vanligvis er det minimum sju sanger på tre øvelser. Vi trodde nok at disse sangene kunne vi godt fra før, men det stemte bare delvis. Det ble syv øvelser med terping på detaljer, både for koret og dirigenten.
-Ska vi synge «å» ell’ «och»?
-Hus no for f. å itte pust ette «barn», da!
-Å ja, stemmer – decrescendo der, ja.
Slik gikk det framover uke for uke og til sist, etter en ekstraøvelse med oppstilling, inn- og utmarsj, var vi klar for reisen nordover.
Tre av oss tok i vei litt før resten og fikk med seg konkurransen i sakral klasse i Vår Frues kirke. Her fikk vi høre mange fine kor, og enda mer halleluja. Etterpå var det en kraftig forkjøla og nedstemt formann jeg snakka med. Han mente seriøst at i dette selskapet hadde vi ingen ting å gjøre. Selv hadde jeg det ikke særlig bedre, men jeg var ennå ikke forkjøla. På tur ut dørene, ble vi på tross av dette, enige om å ikke si til resten av koret at vi egentlig bare burde reise hjem igjen.
Lørdagen opprant og etter hvert samlet det seg i hotell-lobbyen trauste mannskorsangere med dressposer over skuldra. Men hvor var Ola og Audun? De hadde kjørt i bil fra Tolga og var sist sett på Støren. Til slutt stoppet ei drosje utafor hotellet og ut steg to lettere stressa karer med koffert og pargass; Motoren på bilen hadde skjært seg i damp og røyk på Heimdalsmyra. De overtroiske av oss fikk tvil. Var dette et dårlig tegn?
Ettersom vi ikke hadde mer enn to rom å bytte om til sangerdress, var det mye å se på for resepsjonisten da særlig junioravdelingen uten blygsel dro av seg buksa for å skifte. Fordelen var at vi var mange til å sjekke antrekk på hverandre. Dette er en godt innarbeidet rutine, men jeg må nok innrømme at det er særlig tolgingene som har nytte av dette.
For korsangere er høsten ikke den beste tida å prestere på. Stafetter ble sendt til apoteket etter nesespray og hostesaft. Overtalelseskunsten ble forfinet på pessimistiske 2. tenorer som hadde våknet med piping i stemma og harking i halsen. Men til slutt stilte alle opp.
I samlet tropp gikk vi så til konsertlokalet, der det første vi fikk se var våre arge konkurrenter fra Røros Sangforening som deltok på åpen scene. Vi fikk etter hvert rystet av oss inntrykket og gjorde oss klar med oppvarming og siste gjennomkjøring av sangene. Vi har akkurat samme rutine om det er øving eller viktig konsert, men en kunne føle i hele rommet at koret var konsentrert. Vi var klar.
I NM har en totalt 15 minutter på seg fra en går inn i salen til en skal være ute. Det er 12 minutters effektiv opptreden. 1 sekund over tida, og en får poengtrekk. Vi fikk derfor på forhånd smuglet et par av våre eldre medlemmer inn i salen som elegant og ubemerket gled inn i rekkene fra første publikumsrad. I følge sikre kilder presterte disse utmerkede sangerprestasjoner, noe som beviser at benstyrke ikke er en forutsetning for å stå i kor. Dermed var vi i gang. I NM skal det ikke applauderes mellom sangene, så en kunne høre knappnålene drive veggimellom. Vi dro i gang kraftig med «Brede seil», fortsatte vârt med «Morgon» før Inge fikk briljere med en aldeles fantastisk solo på «Loch Lomond». Det var faktisk to andre kor i mannskorklassa som sang LL. Vinnerne av hele NM var blant dem, men ryktene gikk om at Os hadde den beste solisten. Etter siste tone brøt applausen ut med jubel og hurrarop (helt sant), og så var det bare å vente på dommen.
Det første var å vente på hvem som kom til finalen. Vi hadde ingen ambisjoner om det, men en vet jo aldri? Kanskje dommerne hadde en dårlig dag? Kanskje…?
Men de som allerede hadde kjørt i seg et par øl til maten hadde ikke gjort noe galt, og de av oss som kom inn i salen kunne slappe av og høre på finalistene. Der kom også «Olav Tryggvason», men kan vi antyde at det koret hadde brukt mer tid på å øve inn de andre numrene sine?
Så kom premieutdelingen og etter en laaang tid ble det endelig Mannskor klasse B. Vi var fire kor som deltok i klassen, deriblant Røros Sangforening. Til slutt sto det mellom to kor. Røros og Os. Lokaloppgjør i NM.
For en gangs skyld kostet vi på oss en ekstra applaus for Rørosingene, siden de ble ropt opp først med andreplass. Vi hadde vunnet NM for kor, Mannskor klasse B med 81,63 poeng. Og med det diplom og prispenger på kr 10.000,-. Den poengsummen hadde også holdt til en andreplass i klasse A.
Vi trodde at festen i Olavshallen var over og at vi snart kunne gå over på ordentlig festing, men der tok vi feil. Det var mer i vente. Juryens formann tok ordet og sa noen bevingede ord om dømming og korsang. Og han sa at av og til når de dømte glemte dommerne seg og ble sittende og lytte henført. Og at etter at sangen var over våknet han og måtte han skrive noe på evalueringsskjemaet. Og da ble det knapt med kommentarer. Kan det være at vi fikk til det? På samme dommers skjema til oss står det bak en sang bare: «Fint! Se nr1.» (Ja, vi fikk til «Morgon» fint, og det gjorde Jo også da han skrev den.) Til slutt skulle han dele ut Dirigentprisen og etter hvert som han leste opp begrunnelsen, begynte en del av oss å tenke: «Kan det bli Jo?» Og når han til slutt sa «…utdeles til Jo Ryen» reiste hele koret med heiagjeng seg spontant og jublet skamløst.
Nå skulle historien sluttet her – for nå var det bare nachspiel igjen, og som alle vet; Man snakker ikke om sangerfester utenfor sangerkretser.
Men som jeg lovte i starten var det mer. Utpå kvelden gikk jeg og lette etter noen folk, og så oppe på scena at det begynte å samle seg et kor. De var enkle å kjenne igjen, det var årets norgesmestere, Studentersangforeningen, i sine stilige smokinger og sangerluer. Men sannelig, ser jeg ikke Steinar Formann der? Og et par Ivarer og…
Jøss, her var det bare å svinge seg rundt og bli med. Så sto vi der, Os Mannskor og Norges Studentersangforening – til sammen bortimot 100 mann – foran 1.500 andre sangere og sang «Norges Fjelde» og «Naar fjordene blaaner«. Med Jo som dirigent. Og det vil jeg bare si, disse studentene, de KAN å synge. Det var en voldsom opplevelse.
Og tro det eller ei, vi ble spontaninnbudt til å komme til Oslo for å ha felleskonsert med dem. Ingen ting er fastsatt, men vi skal få det til. Og kanskje de kan ta seg en tur hit også?
Nå lurer du kanskje på hva vi skal bruke prispengene til? Jo, de skal brukes på å bli bedre. Denne gang med seminar med Studentersangforeningens dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde.
Noen av dommerkommentarene:
En stor mannskör som gör bra arbete! Bästa sound kommer på tysta ställen.
Sang 1: Meget bra! Jobb mer med f til ff
Sang 2: Fint! Se 1.
Sang 3: Fin solist! Nydelig atmosfære. Lytt også i cresc.
Generelt: Staselig mannskor! Gratulerer og takk!
Bra at se unge sångare i kören. Fint och bra sjungande. Bra dirigent!
Meget sympatisk korklang, som er dejlig at høre på.
(Vi fikk naturligvis også tilbakemelding på noe vi skulle ha gjort bedre, det holder vi mer for oss selv. Men lover å jobbe med det.)
Begrunnelsen for årets dirigent:
Juryen er imponert over Jo Ryens evne til å få ut det aller beste av de ressursene han rår over. Godt programvalg, fremført med overskudd, god smak og formidlingsglede.
Juryen mener at en slik kapasitet som Ryen utvilsomt er, bør få støtte til utvikling og inspirasjon.
Prisen er også ment som et signal til de lokale myndigheter om at de bør bidra til at Jo Ryen får best mulige forhold til å fortsette sitt utrolig viktige arbeid i og for sitt lokalmiljø. Det store antallet entusiastiske korsangere i Os Mannskor, samt spennvidden i alder taler for seg selv!
Mvh
Ragnar Rasmussen
Professor ved IMU, NTNU og Hoveddommer NM for kor
Prisen til Jo er en ukes opphold på Toneheim FHS med dirigentseminar sommeren 2020.
Lenker: Fullstendig resultatliste.